Dær e gott å bo ver hawed, vår blikked rækkjer
lânt,
å Iyzed unje hemlinj e ded klârasta, jâ fant.
Ded e gott å bo ver hawed å se på lived dær,
på sajln, dær driva østerpå, så lânt som vinjen bær.
Så går min tânka au te sjøs,
jâ tænkjer på dænj tiden, dâ
ja enjgång for dæruda, mæn
jâ lajntad jimm igjæn.
Dær e gott å bo ver hawed, dær hâr jâ få'd mit jimm.
Ded e gott å gå longs hawed, når soln står
op å sjøinj,
å tinja ro i sinjed hær ver strân, så lânt frå bøinj.
Ded e gott å gå longs hawed i sjymninjen på strân
å se, vår Iyzed svinjer nu, mæns soln går ner i brân.
Jâ ruskar maj enj mâlurttop
å bryggjar maj enj besker syjp.
Så târ jâ dænj te sijl å brø,
ded e min bæsta tø.
Dær e gott å bo ver hawed, dær e lived ævent mit.
Ded e gott å stå ver hawed, når fâulatrækkjed
går
å følla gjæss å trâner, når di kommer år for år.
Ded e gott å stå ver hawed, når fiskarna står inj
me fångst å blânka lajs å sijl, mæn få fikj injentinj.
Så går jâ jimm ad klæppestræinj
te huzed på min joraknajl.
Dær sidder jâ i Iyza kvæjl,
mæns soln hon går på hæjl.
Ded e gott å stå ver hawed, âu når stjærnar blyjnkja klârt.
Dær e gott å bo ver hawed, når enj e fødder
dær,
å jâ fornømmer klârt, a jâ hâr mina rødder hær.
Dær e gott å bo ver hawed, ded mende âu min fâr,
å hansa fâr hâr bo't hær âu, frå dom jâ'd arrad hâr.
Når mina bælla vâusa te,
vil di så au ver hawed få,
å glæ saj ver'ed hær som jâ?
så får di goa da.
Dær e gott å bo ver hawed, dær hør jâ å
mina te.
Leif
Henriksen 1988
Skrevet under stærk påvirkning af
Ulf LundelI: "Jag trivs bedst i oppna landskap"
og til samme melodi.