Mel.: Længe nok har jeg bondepige været
Framtiden
kommer å dâna ble longa,
Larkan å starrinj di sjynga så glâ.
Ajle nu fæjes frå stauerna trånga,
snâ sjyda træn bådde blomster å blâ.
Se bâra te,
så ska ni se,
faula å pibla så granja di nu e.
Sommarinj kommer me fjælstaun å svâla,
gjøinj hanj kukkar i skau å i krat.
Alt e nu vaged, som forr lå i dvala,
trojln Iyzes jem i santehânsnat.
Då e de brå
enj kjærest å hâ,
men sommarens tid løvver hâuse astâ.
Høstinj å fiskjed di komma så fæjed,
træ'n stå me frokter å blârenes læw.
I liven di sjenna i torninj på dæjed,
duggen sætter perler i edderkoppans væw.
Lynginj âu me,
så pener nu e,
tâ sæl derud, så ska ni bâra se.
Vinjterinj kommer, å sneenj som et lâgen
sjyler, tehølar de uzla å grå.
Rægjed de blynjkjar i træ'n å på tâgen;
ârtit på bakkanj vår kjælkana gå.
Vinjterens kjyl
driver jylkat i sjyl,
men bønner å bælla, di hâred got om jyl.
Dâna de løvva, ja tiden han skrier,
vil æjle aj, vi må âu følla me.
Ajle tider livel hâ sina pena sier,
bâra vi de goa å nætta ville se.
Stora å små
nâue kanj farstå.
gat ed a ente vi sæl
Otto
J. Lund