MEL:
Bornholm. du prude vikingmø
Vår Ø, vårt jem. så kjæk du står
me skom mæl kløppesjær,
når sjøn så nagger mod daj slår,
som hanj hår gjort i tuzen år,
i storm å pålansvær .
Vår ø, vårt jem, enj sommerdâ
bier tiden aldri long.
Hær blomster stå i ænj å mâ,
å bjorkjen har så fina blâ.
A fâulana i krat å vong
âu sjynga gia enj song.
Vår ø, vårt jem, så ræj du e,
gjer bådde brø å sâul.
Din jor vil løn for arbaj gje,
på sjønj kanj føn au hijtes me.
A Iyngenj hâr så finer kjâul
å frø te lidinj fâul.
Vår ø vårt jem, din storjebog
vi ente biojes ver.
Hon ska'kje stå i skammekrog,
men kjænjes å vær manj å pog.
Din minjen, hær ble præntad ner,
vi âu kanj glæ vos ver.
Vår ø, vårt jem, som lidenj prik
på vardenskårted står.
Vår moers sprog, vår fârsa sjek
vi lære âu, mans dâna gjik.
Vårt jem dit navn te sinjed går
å diva rødder slår .