Mel.: Langt højere
bjerge
Vår
hijtes så nætter å hæjlluer stå,
som hær imæl kløpper å stena.
Her blomsterna sjinna i ænja å må,
a fåulana sjynga i rerna.
På ågrana bognar denj dajlista sæn,
i Iykkjan gå kjørna i klæwer te knæn.
Hær huzen å gårana liggja i strø
å sjinna så pena å granja.
På sjønj kanj nok fiskarinj hijta sin fø,
å værken gje arbaj te manja.
A kanj vi ænj sjæjlan teåuers nåd få,
så kanj'ed nok ævent pånå rabba å.
A vi,
som fikj jemm på vor bakkua ø,
vil glæ's ver de stora å nætta.
Vort sprog, vora minje ska alri uddø,
vi vil dom te hojbors nu sætta.
Om anra fikj mera, sletikkje vi sporr,
ve mena om jemmed å takka derfor.
Otto J.
Lund